Du kan laste ned hele rapporten nederst på denne siden.
Over 70 framskrivninger av klimaet i
Norge
Rapporten baserer seg på resultatene fra FNs klimapanel i 2007, men
bygger også på mye ny forskning. Blant annet har forskerne som står bak
rapporten tatt utgangspunkt i over 70 ulike framtidsscenarioer. Den
laveste gjennomsnittlige temperaturøkningen de ser for seg er på 2,3
grader, den høyeste på 4,6 grader.
Vet nok til å handle
Forskerne understreker at det er usikkerhet knyttet til tallene, men
modellkjøringene gir en gjennomsnittsøkning på 3,4 grader for landet som
helhet. Og fylkesmann
Oddvar Flæte, som leder for NOU Klimatilpassing, er klar i
sin sak:
- Vi vet nok til å handle, slår han fast.
Størst temperaturøkning i nord
Temperaturen vil øke mest om høsten og om vinteren, og mer i de nordlige
områdene enn i resten av landet. Temperaturøkningen vil blant annet ha
konsekvenser for vekstsesong, fyringsbehov, utbredelsen av snø, is og
skadedyr, og vannføringen i elvene våre.
Et varmere klima har konsekvenser for plante- og dyreliv. Flåtten vil
trives bedre i Norge. Foto: IStockPhoto.com/jeridu
Bra for bøndene, flott for flåtten?
Framskrivingene til forskerne gir mellom en og tre måneders økning i
vekstsesongen over store deler av landet. Dette er godt nytt for
jordbruket, men temperaturøkningen har også en bakside: Nye arter kan
etablere seg eller vandre til nye områder. Med høyere temperaturer kan
for eksempel flåtten etablere seg over større deler av landet.
Mer nedbør – kortere snøsesong
Det er vanskelig å fastslå framtidig økning i nedbør, og forskerne
understreker derfor behovet for å støtte seg til mange ulike modeller. De
fleste modellene angir økning i årsnedbøren i alle landsdeler, men mindre
nedbør om sommeren på Østlandet og Sørlandet. Mot slutten av århundret
forventes årsnedbøren å øke med 5 – 30 prosent.
De ulike framskrivningene gir kortere snøsesong over hele
landet. Reduksjonen blir størst i lavlandet, og mot slutten av århundret
kan snøsesongen bli 2-3 måneder kortere enn i dag. Samtidig vil økt
nedbør føre til endret flommønster, og til at den maksimale snødybden i
høyfjellet og i indre Finnmark kan øke mot midten av århundret.
Flommønsteret endrer seg
Med høyere temperaturer vil vårflommene komme tidligere, og vi vil få økt
fare for flommer sent på høsten og vinteren. Smeltevannsflommer vil på
sikt avta, mens regnflommer vil kunne øke, særlig i små, bratte felt.
Generelt forventes flomstørrelsen å øke, men det vil være store lokale
variasjoner.
Havet stiger
I løpet av dette århundret forventes det at havet vil stige med rundt 70
cm langs Sør- og Vestlandskysten, rundt 60 cm i Nord-Norge og rundt 40 cm
innerst i Oslo- og Trondheimsfjorden. Grunnet usikkerheter kan
havstigningen bli 25 cm lavere til 30 høyere enn disse verdiene.
Kartet viser forventet økning i midlere vannstand (i cm) langs
norskekysten i år 2100 i forhold til år 2000 for en ”midt-på-treet”
framskrivning.
Havet blir surere
Grunnet havets opptak av CO2 synker havets pH-verdi. Forsurningen
forventes å akselerere i dette århundre, og i Norges havområder forventes
en nedgang på minst 0,5 pH-enheter i dette århundre. Forskerne forventer
at organismer som danner kalkskall vil få problemer. Spesielt kan dette
ramme de norske forekomstene av kaldtvannskorallrev.
NOU Klimatilpassing på turné
Rapporten er den første av to delrapporter utvalget har bestilt, og den
skal bidra til å danne grunnlaget for utvalgets videre arbeid med å
vurdere behovene vi i Norge har for å tilpasse oss klimaendringene. Til
høsten skal utvalget blant annet avholde møter i forskjellige regioner i
Norge for å bli bedre kjent med lokale utfordringer.
|
Grunnlagsrapporten
• Meteorologisk institutt, Bjerknessenteret, Statens
vassdrags- og energidirektorat, Havforskningsinstituttet og
Nansensenteret for miljø og fjernmåling har levert rapporten på
oppdrag fra NOU Klimatilpassing.
• NOU Klimatilpassing vil bruke rapporten som underlag
for sin vurdering av hvilke behov for tilpasning de ulike
delene av Norge står overfor.
|
|
NOU Klimatilpassing
• NOU Klimatilpassing er et regjeringsoppnevnt offentlig
utvalg, som skal utrede sårbarhet og behov for tilpasning til
konsekvenser av klimaendringene.
• Utvalget er ledet av fylkesmann Oddvar Flæte (Sogn og
Fjordane), og består av 17 medlemmer fra ulike fag- og
samfunnsområder.
• Sekretariatet til utvalget er underlagt
Miljøverndepartementet, men holder til i lokalene til Klima- og
forurensningsdirektoratet på Helsfyr.
|
|
|
|
|