– Tilpasning til klimaendringer handler først og fremst om å tilpasse seg større usikkerhet om hvordan framtida blir, sier forskningsleder Asbjørn Aaheim i CICERO, som har vært redaktør for rapporten.

Du kan laste ned hele rapporten nederst på denne siden.

Bildet: Figuren viser utfordringer og muligheter Norge står overfor med klimaendringene.

Lokale forhold viktig for byggenæringen
Selv i dag, før effektene av klimaendringene for alvor har gjort seg gjeldende, opplever norske huseiere at nedbør og vind gjør omfattende skade.

Vi sliter med andre ord med mangelfull klimatilpasning i utgangspunktet.

Årsakene er blant annet at store aktører i næringen opererer med sentraliserte standarder for husbygging, at byggherrene ikke kjenner til eller ikke tar hensyn til lokale klimaforhold – og brudd på det eksisterende regelverket.

På grunn av de store klimaforskjellene fra landsdel til landsdel reiser rapporten spørsmålet om det offentliges krav til utforming av bygninger fortsatt bør være like over hele landet. Kommunene må også få større kompetanse på arealplanlegging.

Reiselivet er tilpasningsdyktig...
Reiselivsnæringen er ofte utsatt for endringer i nedbørsforhold, temperatur og ekstremvær.

Bildet: Klimaendringene kan både slå positivt og negativt ut for reiselivet.

Kunstsnøproduksjon, flytting av sesongaktiviteter og etablering av nye aktiviteter er eksempler på at reiselivet er i stand til å vende utfordring til mulighet. Rapporten peker på reiselivsbygda Voss, som både har flyttet vinteraktivitetene til mer snøsikre områder og etablert sommeraktiviteter som ”Ekstremsportveko” – og slik spredt inntektsgrunnlaget. Men å flytte vintersportsanlegg og produsere kunstsnø krever store investeringer.

...men hvor tilpasningsdyktige er turistene?

Mens dårligere vær på hjemstedet kan føre til at flere reiser fra hjemstedet på ferie, kan bedre vær føre til at flere ferierer hjemme.

Rapporten peker også på at turistens oppfatning av risikoen ved å delta på en aktivitet eller reise til et bestemt område raskt kan bli avgjørende for valg av destinasjon.

– Usikkerheten slår i noen grad inn på vanlige investeringer vi gjør, men kanskje først og fremst på risikoen for konsekvenser som vi ikke har kontroll på, som for eksempel naturulykker, sier Aaheim.

Økt fare for ekstremvær eller skred kan derfor bli viktige faktorer.

Varmere vann truer fiskeri...
Fisk er kaldblodige dyr og særlig utsatt for temperaturendringer. Flere villfiskstammer trekker nordover når havvannet blir varmere.

Med varmere vann vil noen arter reduseres og noen øke i utbredelse. Selv om den totale tilgangen på fisk i Nordsjøen ikke reduseres, kan endret sammensetning av arter føre til at den totale fangstverdien går ned. Det er også fare for at lodde og torsk vil oppholde seg kortere tid i norsk økonomisk sone.

...og fiskeoppdrett

Fiskeoppdretterne vil kunne tjene på økt sjøtemperatur, men er også sårbare for klimaendringene. Rapporten peker samtidig på store muligheter for næringen dersom en satser på andre og mer varmekjære arter enn i dag.

Laks dør når sjøtemperaturen kommer over 20 grader Celsius, og oppdrettsfisken kan i motsetning til villfisken ikke vandre til vann med gunstigere temperatur. Dersom kyststrekningen Agder-Hordaland blir uegnet for lakseoppdrett, vil det innebære et tap på 240 000 tonn i årlig produksjon.

Med hyppigere ekstremvær er det fare for at mer oppdrettsfisk vil rømme. Det vil øke faren for produksjonstap og spredning av sykdommer.

Biologisk mangfold til nytte og besvær
Rapporten konkluderer med at det er vanskelig å forutsi når og hvordan det biologiske mangfoldet vil endre seg som følge av klimaendringene. Men det er grunn til å tro at økte temperaturer vil gi økt biologisk mangfold i Norge.

Innvandring av fremmede arter byr allerede på både muligheter og utfordringer. Oppdrett av kongekrabbe har blitt en inntektskilde i nord, mens bekjempelse av lakseparasitten Gyrodactylus koster det norske samfunnet 200 – 250 millioner kroner i året. Med økende temperaturer må vi være forberedt på flere ”invasjoner”.

Samtidig er mange norske arter i fare for utryddelse. For flere av de artene som er vurdert så langt, øker sannsynligheten for å bli utslettet med 10 prosent for hver grad den globale gjennomsnittstemperaturen øker.

Veiene sårbare for ekstremvær
Samtidig som mindre snø kan gi færre stengte veier, vil økt nedbør langs hele kysten og på Østlandet skape problemer for transport på veg og bane.

Sørlandskysten vil være særlig utsatt. Veiene i distriktene er også sårbare for ekstremvær, ettersom de er svakere dimensjonert enn sentrale veier.

For luftfarten er den ene store utfordringen faren for hyppigere stenging av lufthavner på grunn av mer ekstremvær. I tillegg ligger nær halvparten av Avinors 46 lufthavner mellom 3 og 15 meter over havet, med de utfordringer det har for bølge- og erosjonssikring.

Togsettene i Norge tåler temperaturer på opp til +/- 40 grader Celsius, men jernbanenettet er sårbart for ekstremvær som ras, skred og flom. Trær som velter over veier og jernbanespor, kan bli et økende problem.

Reinsdyrbeitene under press
Et reindriftsår består av åtte årstider med ulike behov for beiter, og reindrift er derfor spesielt utsatt for omfattende endringer i klimaet.

Bildet: Klimaendringene forventes å få stor innvirkning på beiteforholdene for de 240 000 reinsdyrene i Norge, og særlig om vinteren.

Med et mildere og mer ustabilt vinterklima kan lav og annen vegetasjon fryse inne og bli vanskelig tilgjengelig for reinen. Samtidig kan lavartene bli fortrengt av arter som trives bedre i fuktig klima.

Må verne om drikkevannet
Rapporten peker videre på utfordringer knyttet til beredskap, til helse og til vannkvalitet. I store deler av landet ligger drikkevannsrør og kloakkrør sammen, og ved flomsituasjoner har drikkevannskilder blitt forurenset av kloakk.

Klimaendringene fører til dårligere kvalitet på råvannet vannverkene tar inn for å produsere drikkevann, og en studie fra NIVA (Norsk institutt for vannforskning) peker på at kravene til vannbehandling på vannverkene må endres. Nødvendig teknisk oppgradering vil være dyrt og ressurskrevende.

Behov for mer kunnskap

Rapporten peker også på behovet for mer informasjon og kunnskap. I mange sektorer vet man ikke hva man har i vente, for eksempel er det ikke foretatt konsekvensanalyser som sier hva klimaendringer vil bety for norsk landbruk.

"Konsekvenser av klimaendringer, tilpasning og sårbarhet i Norge": I den nye rapporten har CICERO, ECON Pöyry og Vestlandsforskning tatt for seg sektor for sektor. Rapporten er bestilt av NOU Klimatilpassing, og den viser at både næringsliv, huseiere og kommuner går tøffere tider i møte. Samtidig kan klimaendringene også gi nye muligheter, for eksempel innenfor landbruket. Rapporten tar utgangspunkt i moderat temperaturøkning, og ser isolert på norske forhold. Det betyr at forfatterne ikke har tatt høyde for hvordan klimaendringer andre steder i verden kan virke inn på det norske samfunnet. Spørsmål kan rettes til: forskningsleder Asbjørn Aaheim, CICERO, telefon 957 43 957

 Konsekvenser av klimaendringer, tilpasning og sårbarhet i Norge (pdf)