Det sa forskningsleder Asbjørn Aaheim i CICERO da NOU Klimatilpassing
overleverte rapporten "Konsekvenser av klimaendringer, tilpasning og
sårbarhet i Norge" til miljø- og utviklingsminister Erik
Solheim.
Mange av klimaendringene krever lokal tilpasning og lokale løsninger.
Derfor er kommunens rolle avgjørende ved utforming av tiltak. Dessverre
viser rapporten at mange kommuner ikke er så godt forberedt som de burde
være.
Behov
for mer styring
I høst legger utvalget ut på Norges-turné, og utvalgsmedlemmene merker seg
at stort sett alle norske ordførere mener statlige myndigheter bør ha det
politiske ansvaret for klimatilpasning.
Faktisk er det flere ordførere som mener staten skal ta ansvaret for
klimatilpasning enn som mener det er statens oppgave å redusere utslippene
av klimagasser.
Mange tilpasningstiltak krever samhandling på tvers av
kommunegrensene.
Større kommuner bedre forberedt på klimaendringene
Én av ti miljøvernansvarlige i kommunene kjenner ikke til kilder som
flomsonekart, regionale klimadata og skreddata. Generelt har små kommuner i
langt mindre grad satt klimatilpasning på dagsorden enn de store
kommunene.
Forskerne peker på at effektiv tilpasning krever klarere ansvarsforhold,
tydeligere statlige styringssignaler og tilstrekkelig lokalt
handlingsrom.
Rapporten peker også på behovet for mer informasjon og kunnskap. I mange
sektorer vet man ikke hva man har i vente, for eksempel er det ikke
foretatt konsekvensanalyser som sier hva klimaendringer vil bety for norsk
landbruk.
Må basere oss på kunnskap
- Dette er den andre rapporten NOU Klimatilpassing har levert på kort
tid, og begge er viktige for arbeidet med klimatilpasning i
Norge. Vi må kutte i utslippene og tilpasse oss basert på den
best tilgjengelige kunnskapen vi har i dag, sa miljø- og
utviklingsministeren da han takket for rapporten.