En stor helsefare ved global og lokal oppvarming er økt utbredelse av vektoroverførte sykdommer, altså sykdommer som overføres av en bærer som for eksempel mygg, flått eller snegler.
 
En merkbar konsekvens av klimaendringer i Norge kan bli at nye arter kommer til, eller at arter som allerede finnes i deler av landet, sprer seg. Når disse artene kan overføre sykdommer eller framkalle allergier, kan slike endringer i biomangfoldet få konsekvenser for nordmenns helse, ifølge den nye rapporten «Helsekonsekvenser av klimaendringer i Norge». Rapporten er laget av Folkehelseinstituttet og Helsedirektoratet for det regjeringsoppnevnte Tilpassingsutvalget.

– De største utfordringene klimaendringer vil gi Norge, blir sannsynligvis ikke på helseområdet. Men noen utfordringer vil vi få, og disse må vi møte, sier avdelingsdirektør Preben Ottesen i Nasjonalt folkehelseinstitutt, som har vært redaktør for rapporten.

– Vi har et godt utbygd helsevesen, så vi kan forebygge mye, understreker han.

Flåtten sprer seg
I Norges natur er skogflåtten Ixodes ricinus den mest alvorlige bærer av sykdommer. En vanlig infeksjon i Norge er Lyme borreliose. I 2008 fikk 345 nordmenn denne diagnosen. Symptomer kan være slapphet, muskel- og leddsmerter, lokale lammelser og hudforandringer.

Flåtten er i dag utbredt på de stedene i Norge som har 176–180 eller flere vekstdøgn, hovedsakelig langs kysten i hele Sør-Norge. Mot år 2100 ventes vekstsesongen å bli betydelig lengre, både i Sør-Norge og i Nord-Norge. Dette vil kunne føre til at flåttsesongen i Sør-Norge forlenges, og at deler av Norge som til nå ikke har hatt flått, vil få det: Flåtten vil trekke innover i landet og nordover. Mot 2100 ventes flåtten å ha reist helt nord til Troms.

– Mange vil nok føle det ubehagelig at flåtten kommer til nye områder, og det blir en overgang, Imidlertid regner vi med å gå helt fri for malaria og mange andre sykdommer som bekymrer folk i Sør-Europa, sier Preben Ottesen.

Han påpeker også at det jobbes med en vaksine mot borreliose.

– En slik vaksine hadde vært et stort framskritt, uavhengig av klimaendringer.

Tigermygg til Norge?
Klimaendringene kan også legge forholdene til rette for at nye arter kommer til Norge. Et eksempel på en art som kan komme i løpet av århundret, er den asiatiske tigermyggen. Denne myggen vil ha minst 500 millimeter nedbør årlig, og den ønsker ikke gjennomsnittlige kuldegrader i januar. I dag er det bare Sørvestlandet som så vidt tilfredsstiller disse kravene, men utover i århundret vil dette trolig gjelde også områdene langs sørlandskysten og Oslofjorden, Trøndelag og sørlige deler av Nordland.

– Tigermyggen sprer seg i dag i hele verden, også i Europa, i et veldig raskt tempo, av andre årsaker enn klimaendringer. Den sprer seg mye på grunn av en utbredt handel med brukte bildekk. Dekkene har små vannpytter der myggen trives. Hele Vest-Europa er i faresonen, sier Ottesen.

Myggen finnes allerede i Italia. En person som hadde vært på reise i Asia og blitt smittet av virussykdommen chickungunyafeber, ble bitt av myggen da han kom tilbake til Italia. Etter at myggen hadde bitt ham, fløy den videre til en annen som igjen ble bitt av nye mygg. Til slutt var rundt 250 mennesker smittet.

– Denne myggen er nært beslektet med gulfebermyggen, og den kan spre denguefeber. Det er vanskelig å hindre at den sprer seg, sier Ottesen.

Lengre pollensesong
Ved et varmere klima kan blomstring og løvspring komme tidligere enn før, noe som allerede ser ut til å være tilfelle. Økte temperaturer har til nå bidratt til å forlenge de ulike pollensesongene i Europa, og fra pollenregistreringer i de ulike landsdelene i Norge ser man også en indikasjon i retning av tidligere start på pollensesongene, særlig i sesongene etter 1997.

Et varmere klima vil kunne føre til introduksjon av nye arter som frigjør pollen som allergikere reagerer på. Spesielt fryktet er etablering av Beiskambrosia, en opprinnelig amerikansk plante beslektet med burot som har ekspandert kraftig i Sentral-Europa, og i varme år er i stand til å frø seg også i de sørligste områdene av Sverige.

– Det er sannsynlig at denne arten om få år vil kunne frø seg også i Norge, sier Preben Ottesen.

Beiskambrosia frigjør et av de mest betydningsfulle allergenbærende pollentypene på verdensbasis. Den kan forårsake astma dobbelt så ofte som øvrige pollenallergier og har en stor pollenproduksjon, hovedsakelig i august og september. Planten kan dermed forlenge pollensesongen for mange allergikere.