Kulde i drivhuset - Av utvalgsmedlemmene Helge Drange og Inger
Hanssen-Bauer
Av utvalgsmedlemmenen Helge Drange og Inger
Hanssen-Bauer
Intet sted kan matche klimaoasen som omgir Norge og tilstøtende havområder.
Dette gjelder særlig vinterstid. Da ligger temperaturen 10-20 grader over
middeltemperaturen for tilsvarende breddegrad. Hovedårsaken finner vi i
sørvest, knyttet til tallrike stormer som bringer mild og fuktig luft til
våre områder, og varme transportert med forlengelsen av
Golfstrømsystemet.
Noen vintre svikter lavtrykkene oss. Da kan gjennomsnittstemperatur for
desember, januar og februar falle med opptil 5 grader, og nedbøren kan
nærmest utebli. Som for Sør-Norge denne vinteren, fra andre halvdel av
desember av.
For Sør-Norges del, er det 14 år siden sist lavtrykkene tok en lengre pause,
i 1995/1996. I tillegg til lav vintertemperatur, kom det da så lite nedbør at
selv bergenserne måtte ty til vannrestriksjoner følgende sommer. Og
strømprisen føk til værs, drevet av nedtappede magasiner.
Også OL-vinteren i 1994, og vintrene mellom 1985 og 1987 var strenge. Likeså
flere av vintrene på 1960-tallet og andre halvdel av 70-tallet, samt de
beryktede ”krigsvintrene” tidlig på 1940-tallet. Da var regelen jevn og meget
lav vintertemperatur.
Eksemplene over viser at kalde vintre ikke er uvanlig. Variasjoner i været er
det normale – slik har det vært og slik vil det være. Selv i en tid med
økende temperatur både globalt og regionalt, opplever vi kalde vintre.
Som nevnt kan middeltemperaturen mellom vintre med normal og liten
lavtrykksaktivitet utgjøre 5 grader. Til sammenligning er målt
temperaturøkning i Norge siste 100 år på rundt én grad. Sistnevnte
temperaturøkning skyldes, i alle fall delvis, menneskeskapt oppvarming. Siden
de naturlig forekommende temperaturvariasjonene er mye større enn én grad, er
vintertemperaturen fra år til år i hovedsak diktert av naturlige variasjoner,
og bare svakt påvirket av menneskeskapt oppvarming.
Men dette forventer vi vil endre seg. Til forskjell fra naturlige variasjoner
i været, forsterkes effekten av menneskeskapt global oppvarming over tid.
Uten raske og omfattende reduksjoner i de globale klimagassutslippene,
beregner vi en økning av vintertemperaturen i Norge i løpet av dette århundre
på 3-6 grader. Dette er en kraftig oppvarming; den er sammenlignbar med de
temperaturutslagene vi i dag har mellom normale og særdeles kalde vintre.
Fremtidens kuldevintre kan derfor forventes å tilsvare det som er
normalvinter i dag.
Det forskes på om det er mulig å varsle hovedtrekkene i værutviklingen fra
noen år til rundt ti år fram i tid. Grunnlaget for dette er i hovedsak
langsomme variasjoner i havsirkulasjonen, som i noen tilfeller påvirker
lufttemperatur og lavtrykksbanene på en systematisk måte. Et av områdene som
aspirerer til en viss grad av prediktabilitet er det nordlige Atlanterhavet
og De nordiske hav, og nært tilstøtende landområder. Det er for tidlig å
konkludere om hvor gode slike varsler kan bli, men i beste fall vil de kunne
fange opp en del av den totale, naturlige variasjonen. Inntil videre kan vi
derfor ikke si om neste års vinter, eller påfølgende vintre, vil være av det
kjølige eller milde slaget.
Ellers er årets vinter et meget godt eksempel på vintre der den polare
jetstrømmen, som til vanlig ligger over våre breddegrader i 10-30 kilometers
høyde, er sterkt svekket. Dette skjedde allerede i november måned. En slik
hendelse blir gjerne etterfulgt av flere måneder med svekket stormaktivitet
over det nordvestlige Europa, med kalde og tørre vintre som resultat.
Mekanismene som fører til jetstrømmens svekkelse, og at det bygges opp et
blokkerende høytrykk i våre nærområder, er dårlig kjent. Men når det skjer,
resulterer det i en vinter som vi har sett i år.
Hvor tar så lavtrykkene veien, når de ikke bringer varme og nedbør til våre
områder? De går da gjerne nordover langs Grønlands kyster og inn i Arktis,
eller østover godt sør for oss. Nettopp på grunn av mange stormer mot nord,
var temperaturene på Grønland og over deler av Arktis rundt 5 grader over
normalen (for tidsperioden 15. desember 2009 til 20. januar 2010, se figur).
Det har også vært temperaturer godt over normalen i Nord-Afrika og østlige
deler av Middelhavsområdet i samme tidsperiode. Vintertemperaturen i
Sør-Norge forteller derfor lite om global temperaturutvikling.
For mange sektorer er endring i fremtidig stormaktivitet, det være seg antall
stormer, stormenes intensitet eller midlere posisjon, av stor praktisk
betydning. Per i dag er det ikke noe som tyder på vesentlig flere stormer i
fremtiden, selv om de sterkeste stormene kanskje kan styrkes noe. Dette,
sammen med at det er lite sannsynlig at Golfstrømmen vil stoppe opp grunnet
global oppvarming, er eksempler på gode nyheter fra klimaforskningen.
Når det gjelder systematiske endringer i lavtrykksbanen, er det for tidlig å
konkludere om dette. Men teori og noen modellstudier indikerer at
lavtrykksbanen kan trekke noe nordover i et varmere klima, med flere stormer
langs norskekysten og havområdene utenfor som mulig resultat. Det er håp om
at neste hovedrapport fra FNs klimapanel (i 2014) kan gi bedre informasjon om
dette.
Selv om framtidig stormaktivitet ikke skulle øke, forventer vi økende
nedbørsmengder vinterstid. En viktig grunn til dette er at varm luft kan
holde på mer fuktighet enn kald luft. Høytliggende områder kan derfor få økte
snømengder i framtiden, i alle fall inntil vintersesongens varighet blir
vesentlig kortere enn i dag.
Inntil videre kan vi altså få noen gode vintre, selv om langtidsutsiktene
spøker for snø og ski hvor normalvinteren i dag er kort og ustadig. For et
framtidig Oslo-OL på natursnø, gjelder det å ikke vente for lenge med
søknaden!
Mer om observert fortids- og beregnet framtidsklima i Norge på
www.nou-klimatilpassing.no.
Observasjon- og modellestimert temperaturavvik (i grader Celsius) for
perioden 15. desember 2009 til 20. januar 2010 relativt til middelverdi for
tilsvarende periode for årene 1968 til 1996. Blå og lilla farger viser
temperatur under normalen, mens grønne og gul-røde farger viser temperatur
over normalen. Figur generert på NOAA Earth System Research Laboratory sin
side http://www.esrl.noaa.gov/psd/data/composites/day.
(03.02.2010 Oppdatert: 08.03.2010)